Oda Lasson het jeg, vi var mange barn hos vår pappa, regjeringsadvokaten Hon mamma døde fort og jeg ble giftet bort jeg var den vakreste kvinnen i vår by Jeg var ung, min pappa forklarte min mann litt om ekteskap og alt det som ikke kan gå an han sa Oda, Oda, Oda hun er en kvinne. Lenge holdt jeg ut, så ble jeg lykkelig skilt, det kom menn, det kom mange menn til huset, men pappa straffet meg, den dagen reiste jeg jeg var den vakreste kvinnen i vår by men min frihet den som jeg drømte en natt var forsvunnet, alltid våknet jeg av en mann som sa at Oda, Oda, Oda du er min kvinne! Skjøge og madonna, disse mannfolkord jeg var eiendom for dem som ville eie. jeg krøp og var en hund, men kun en liten stund det er en kunst å ta skikkelig farvel men så tungt det var alle dikt, alle ord gikk med vinden, og de etterlot slettes ingen spor De sa Oda, Oda, Oda du er vår kvinne! Jæger var blant dem som ga sin sjel til meg mange flir fikk min kropp, men Krogh fikk resten Han maler det han ser, han maler mye mer Jeg ablir vampyr med et grusomt, sanselig smil Med en hånd på hoften, så deilig så lang rundt meg sitter små, små menn og de kan en himmelsk sang, en om Oda, Oda, Oda du er vår kvinne! Jeg ble gift på ny: "Nei se der går fru Krogh, også hun vil visst gjerne male bilder" Ja de, må gjerne le, for de kan aldri se at kjærligheten går hjemløs i vår by Her hvor menn betaler en kvinne for det hun skulle gitt av glede slik at alle kunne se, se at Oda, Oda, Oda hun er hans kvinne! Jeg har tent et lys, kom vær min gjest i kveld Bær meg bort, bær meg, min kropp i sengen for angsten er mitt språk, jeg frykter mannfolkbråk det er min sorg for min kjærlighet, min fred ingen menn forstår at jeg trenger noe nært og noe trygt inni meg selv når jeg ligger der hver kveld og er Oda, Oda, Oda mennenes kvinne Er jeg virkelig forut for min tid, mitt kjønn, Sover tungt, det er likt for mange kvinner Min stil er svert avec, det er min største skrekk at alle år jeg har levet er forbi alle håp, all angst alle menns hykleri gjør mitt ansikt til en bok: les den godt, og du kan si at din Oda, Oda, Oda hun er en kvinne!
Oda Lasson het jeg, vi var mange barn hos vår pappa, regjeringsadvokaten Hon mamma døde fort og jeg ble giftet bort jeg var den vakreste kvinnen i vår by Jeg var ung, min pappa forklarte min mann litt om ekteskap og alt det som ikke kan gå an han sa Oda, Oda, Oda hun er en kvinne. Lenge holdt jeg ut, så ble jeg lykkelig skilt, det kom menn, det kom mange menn til huset, men pappa straffet meg, den dagen reiste jeg jeg var den vakreste kvinnen i vår by men min frihet den som jeg drømte en natt var forsvunnet, alltid våknet jeg av en mann som sa at Oda, Oda, Oda du er min kvinne! Skjøge og madonna, disse mannfolkord jeg var eiendom for dem som ville eie. jeg krøp og var en hund, men kun en liten stund det er en kunst å ta skikkelig farvel men så tungt det var alle dikt, alle ord gikk med vinden, og de etterlot slettes ingen spor De sa Oda, Oda, Oda du er vår kvinne! Jæger var blant dem som ga sin sjel til meg mange flir fikk min kropp, men Krogh fikk resten Han maler det han ser, han maler mye mer Jeg ablir vampyr med et grusomt, sanselig smil Med en hånd på hoften, så deilig så lang rundt meg sitter små, små menn og de kan en himmelsk sang, en om Oda, Oda, Oda du er vår kvinne! Jeg ble gift på ny: "Nei se der går fru Krogh, også hun vil visst gjerne male bilder" Ja de, må gjerne le, for de kan aldri se at kjærligheten går hjemløs i vår by Her hvor menn betaler en kvinne for det hun skulle gitt av glede slik at alle kunne se, se at Oda, Oda, Oda hun er hans kvinne! Jeg har tent et lys, kom vær min gjest i kveld Bær meg bort, bær meg, min kropp i sengen for angsten er mitt språk, jeg frykter mannfolkbråk det er min sorg for min kjærlighet, min fred ingen menn forstår at jeg trenger noe nært og noe trygt inni meg selv når jeg ligger der hver kveld og er Oda, Oda, Oda mennenes kvinne Er jeg virkelig forut for min tid, mitt kjønn, Sover tungt, det er likt for mange kvinner Min stil er svert avec, det er min største skrekk at alle år jeg har levet er forbi alle håp, all angst alle menns hykleri gjør mitt ansikt til en bok: les den godt, og du kan si at din Oda, Oda, Oda hun er en kvinne!
